Basnes (sted)

BASNES Basnes er kjent i skriftlige kilder helt tilbake til midten av 1600 tallet. Navnet Basnes kommer trolig av ordet bast som ble fremstilt av innerbarken på Lindetreet til å lage tauverk – «bastetau». Gårdsnavnet skrives Bastnes i kilder fra tidlig 1600 tall før det senere ble Basnes. Det har også vært spekulert i om navnet kan komme fra gården Ba i Rødenes og at det var gården Ba’s seter. Basnes har fra 1840 årene vært eid av Stang og Stangeskovene og ble først selveierbruk i 1975 da gården ble solgt vekk fra skogen. Basnes består i dag av ca 90 dekar innmark og beite.

Før 1889, når veien ble bygd, var det kun ridesti som forbandt Basnes og de andre gårdene med resten av bygda. Mjermen ble derfor brukt som transportvei både sommer og vinter. Under krigen, etter at veien var kommet, og frem til 1958/1959 var Basnes fast overfartssted til gårdene på sørsiden av Mjermen som fortsatt var veiløse.

Hele det store skogområdet øst for Mjermen og frem til grensen var under krigen veiløst, med unntak av Rømskogveien (Dagens vei 21, dog i en annen trase øst for Åkevannet) og veien inn til Flatasetra.

Basnes ble derfor et viktig sted for flyktningetrafikken og da spesielt for Williams rute.

Fra omtrent 1940 og under hele krigen var det Asbjørn Basnes og kona Ragnhild Marie som drev Basnes. 3 barn kom i de mest hektiske årene, nemlig i 1940, 1942 og 1944. Asbjørns foreldre Kristian og kona Ingeborg, samt broren Trygve bodde også på gården. Hele familien ble derfor involvert i flyktningetrafikken, og transporten av utstyr fra Sverige, med den store risiko dette innebar for dem alle.