Basnes (sted)
BASNES Basnes er kjent i skriftlige kilder helt tilbake til midten av 1600 tallet. Navnet Basnes kommer trolig av ordet bast som ble fremstilt av innerbarken på Lindetreet til å lage tauverk – «bastetau». Gårdsnavnet skrives Bastnes i kilder fra tidlig 1600 tall før det senere ble Basnes. Det har også vært spekulert i om navnet kan komme fra gården Ba i Rødenes og at det var gården Ba’s seter. Basnes har fra 1840 årene vært eid av Stang og Stangeskovene og ble først selveierbruk i 1975 da gården ble solgt vekk fra skogen. Basnes består i dag av ca 90 dekar innmark og beite.
Før 1889, når veien ble bygd, var det kun ridesti som forbandt Basnes og de andre gårdene med resten av bygda. Mjermen ble derfor brukt som transportvei både sommer og vinter. Under krigen, etter at veien var kommet og frem til 1958/1959, var Basnes fast overfartssted til gårdene på sørsiden av Mjermen som fortsatt var veiløse.
Hele det store skogområdet øst for Mjermen og frem til grensen var under krigen veiløst, med unntak av Rømskogveien (Dagens vei 21, dog i en annen trase øst for Åkevannet) og veien inn til Flatasetra.
Både plassen Basnes og familien Basnes, skulle sammen med andre modige kvinner og menn fra området komme til å spille en viktig rolle i krigen og flyktningetrafikken i krigsårene.
Fra omtrent 1940 og under hele krigen var det Asbjørn Basnes og kona Ragnhild Marie som drev Basnes. 3 barn kom i de mest hektiske årene, nemlig i 1940, 1942 og 1944. Asbjørns foreldre Kristian og kona Ingeborg, samt broren Trygve bodde også på gården. Hele familien ble derfor involvert i flyktningetrafikken, og transporten av utstyr fra Sverige, med den store risiko dette innebar for dem alle.
Den eldre broren Ole bodde i Oslo og gjemte flyktninger i sin leilighet i Oslo. Disse førte han til Basnes hvor familiemedlemmer førte dem over. Det kom også flyktninger på annen måte til Basnes før Williams rute ble etablert. Når Williams rute ble etablert ble det virkelig stor trafikk over Basnes og dette involverte mange andre langs med Mjermen. Flyktningene kom med lastebil og ble rodd over Mjermen. Turen med grenselosene over sjø, over myrer og åsrygger inn til Rømungsneset tok gjerne 7-8 timer og for losen var det knappest hvile å finne da han måtte gå samme turen tilbake. Ei slik økt kunne gjerne ta 14 timer! Både bryggerhuset og låven på Basnes, var i lange tiderfylt med flyktninger som skulle over grensen. Den mest kjente var antagelig Trygve Lie's datter som måtte bringes i sikkerhet før Trygve Lie skulle holde en flammende tale fra London. Dette for at hun ikke skulle bli tatt som gissel.
Ole var medlem av Pellegruppen som utførte omfattende sabotasjeaksjoner i Oslo og det er sannsynlig at en del av materiellet som ble brukt ble transportert inn fra Rømungsneset og via Basnes.
Les mer om Pellegruppen her: Pellegruppen
En dag under krigen var det stor dramatikk på Basnes da det plutselig sto en tysker på tunet. Han var vennligsinnet og ønsket å bytte ei flaske akevitt i flesk. Faren for at hva bryggerhuset og uthusene gjemte ble avslørt var absolutt tilstede. Asbjørn reddet situasjonen med med vennlig prat, raushet og sjenking av akevitt. Tyskeren forlot gården godt fornøyd med den norske gjestfriheten, uvitende om dramatikken han hadde skapt.
Ole ble mot slutten av krigen områdesjef i Milorg og bodde delvis rett over grensen da det var utlovet belønning på hans hode.
Trygve, som i tillegg til flyktningetrafikken var Milorgjeger, måtte betale den høyeste prisen. Under en arrestasjon ved Stangebrøt den 22. april 1945 ble Trygve stygt skadet av hagleskudd. Han ble også rammet av et revolverskudd som traff Stengun magasinet. Trygve ble fraktet til lasarettet i Årjäng og operert for 24 hagletreff. Han ble aldri helt frisk igjen etter skadene.
Bilder er hentet fra følgende kilder: Forvarets historiske arkiver, Familiene Winsnes Diesen, Øiseth og Sigurdssøns private arkiver, og Timianforeningens egne arkiver. Alt er benyttet etter avtaler med rettighetshavere. Ingenting kan kopieres uten avtale med Foreningen Timian.
