Kommunistruta
Flyktningeruter For mange nordmenn var Sverige et trygt tilfluktssted under krigen.
Reisen den gang var noe helt annet enn dagens «Harryturer». Tyske soldater, Grensepolitiet og Statspolitiet holdt øye med grensen og trafikken mot grenseområdene. Fra 1940 ble ordningen med grenseboerbevis innført. Dette for å kunne legitimere seg og for at man kunne dokumentere at man hadde lov til å oppholde seg i området man var. Grenseboerbevis måtte fremvises ved kontroller og grenseboerbevis krevdes for hele området øst for Glomma. Bilene som fantes måtte ha kjøretillatelse og de som ikke bodde i grensesonen måtte ha passersedler. Noen flyktet på egen hånd men langt de fleste flyktet på ruter som fungerte i kortere eller lengre tid. Mellom grenserøys 36 og 44 passerte kanskje så mye som 15-20% av alle flyktninger til Sverige under krigen. Det var mange og store ruter som passerte her. Fil:Den svært aktive losen Torkel Fornes med dekknavnet "Hans" og 2 grensevakter. Torkel Fornes ble kalt for katten pga sin enestående evne til å bevege seg i skogen.
Folk var forsiktige den gangen og man kjente ofte ikke sine hjelpere ved navn og langt mindre de man loset. Det ble selvfølgelig heller ikke sagt hvor man ferdes og i mørket hadde mange ikke en anelse om hvor de ble ført. Disse tause menn og kvinner snakket knappest om hva de hadde vært med på i årene etter krigen og derfor er mange av dem fortsatt ikke kjent – ei heller i dag.
«Kommunistruta» Kommunistruta var ei rute organisert for massetransport av folk fra Komorg, Sivorg og Milorg.
Eksportsjefen i mesteparten av rutas virksomhets tid var Sverre Sigurdsønn.
Ruta kom i gang allerede tidlig i 1943 og holdt helt frem til den ulykksalige hendelsen ved Kroksund mølle den 21. april 1944. Ruta var organisert med lastebiler, ofte 2 ifølge, fra Oslo over Fetsund og Hemnes inn til Mjermen. Sjåførene var som oftest Ragnvald Thoresen, Erling Olausen, Bjørn Moe eller Gunnar Felldal. Som oftest var Bjarne Eidsvold med som vaktmann og klarerte Fetsund før de passerte. Sikringstjenesten med meldeposter frem til Mjermen hadde vært effektiv og ruta hadde gått uten uhell i over ett år. Hovedlosen inne på skogen var Torkel Fornes med dekknavnet Hans. Han ble kalt for «katten» pga sin evne til å bevege seg smidig gjennom skogen. En av de andre losene var Ole Burås men det var adskillig flere inne på skogen som deltok i losarbeidet. Denne store trafikken var ikke mulig å holde hemmelig og alle på gårdene innover viste nok hva som foregikk. Den 21. april 1944 gikk det galt. Ragnvald Thoresen og Gunnar Felldal var sjåfører og hadde med et følge på 44 flyktninger. Det var kvinner, barn og ei høygravid kvinne blant dem. Det var førefall i skogen og det oppsto diskusjoner om de i det hele tatt ville greie turen på 15 km i råtten snø og klissblaute myrer. Beslutningen ble å kjøre om Kroksund og inn til Flatasetra. Dessverre møtte de 2 Grensepolitimenn ved Kroksund mølle. Det kom til en voldsom skuddveksling og Ole Burås falt for sitt land.
Begge bilene, hvorav den ene kjørte på knott, og hele resten av transporten kom seg unna i sakte fart. De kjørte helt inn til Flatasetra og kom seg over grensen. Midtveis over Rømungen, på den råtne isen, så de lyset fra Tyske soldater på motorsykler. Det anslås at mer enn 1500 mennesker ble ført i sikkerhet på Kommunistruta.
