Rømungsneset

RØMUNGSNESET OG FLATASETRA

Rømungsneset er et småbruk i Sverige, ligger et steinkast fra grensen og rett sør for Østre Rømungen. Rett på andre siden av grensen og på norsk side ligger Flatasetra. Det var svært stor flyktningetrafikk med flere ruter og annen aktivitet på begge disse stedene. Begge eiendommene var under krigen eid av Godseier Thomas Stang. Peder Stang eier i dag Flatasetra Flaten-Trosterud skog) mens Rømungsneset i dag er eid av familien Aminoff. Før krigen var det sagbruk på Flatasetra og det var stor aktivitet med knottproduksjon og kullbrenning under krigen. Det ble brukt virke fra Stangs eiendommer på norsk og svensk side. På Flatasetra fant losene husly, samtidig som de kunne spise og hvile. På Rømungsneset bodde Rut og Paul Edvinsson som hadde drevet småbruket siden 1926. Paul jobbet som Forstmann for Stang. Det var ikke blending i Sverige under krigen og lys fra vinduene i Rømungsneset må ha fortonet seg som rene åpenbaringen for de norske flyktningene. Det kom trolig i overkant av 6000 flyktninger til Rømungsneset under krigen. Det kom totalt ca 50000 flyktninger til Sverige under krigen og det vil si at ca 12% passert Flatasetra og inn på tunet til Rut og Paul på Rømungsneset. Hvis vi regner på det og sier at trafikken startet i januar 1942 og varte ut krigen vil det si at det gjennomsnittlig kom 5 flyktninger hvert døgn. Dette til et lite og avsidesliggende småbruk som knappest kunne livberge familien som bodde der. På Rømungsneset ble det hvile, drikke og mat. Andreas Åhs fra Ørje flyttet sammen med familien sin til Rømungsneset og bodde i det såkalte Hundehuset. Andreas Åhs jobbet på Flatasetra og hadde tillatelse til å tillatelse til å bevege seg inntil 3 mil inn i Norge. Han drev aktivt motstandsarbeid fra 1943 og var mye involvert i transport fra Sverige over Flatasetra og helt inn til Fjellstua på daværende Rømskogveien. Paul Edvinsson, sammen med ekteparet Betsy og Olof Bryntesson på Kroken, ble etter krigen påskjønnet med Kong Haakon VII’s Frihetskors for sin store innsats for Norge, norske flyktninger og for sin hjelp til de norske losene. Medaljen ble utdelt til norske eller utenlandske militære eller sivile for fremragende militær eller sivil innsats i krig, både i strid og administrativ tjeneste. Haakon VII’s Frihetskors rangerer som nummer to av de norske krigsmedaljene og som nummer 5 i rekken av norske utmerkelser. Dette viser den enestående innsats disse småbrukerne gjorde under krigen. De største rutene som gikk til Rømungsneset var Williams rute og Kommunistruta som gikk over Hemnes og Mjermen. I tillegg hadde de store rutene Bonden, Fossen og Storruta som gikk Trøgstad, Ydersbond, over Rødenessjøen og søndre enden av Risen Rømungsneset som endepunkt. Fra Rømungsneset er det ca. 3 km ned til Kroken hvor det var anlagt brakke til flyktninger og hvor det var svensk grensepostering. Tollerne Gøsta Andreasson og Åke Åleby ble påskjønnet med Haakon VII’s frihetsmedalje for sin bistand og omsorg for Norske Flyktninger. Her fikk flyktningene sitt første ordentlige måltid mat betalt av den norske stat og tilberedt av ekteparet Bryntesson. Videre ble flyktningene transportert til Tøcksfors hvor det var anlagt karantenestasjon og hvor man fikk badet og gjennomgått legeundersøkelser.

Bilder er hentet fra følgende kilder: Forvarets historiske arkiver, Familiene Winsnes Diesen, Øiseth og Sigurdssøns private arkiver, og Timianforeningens egne arkiver. Alt er benyttet etter avtaler med rettighetshavere. Ingenting kan kopieres uten avtale med Foreningen Timian.