Forskjell mellom versjoner av «Rømungsneset»

Fra ForeningenTimian
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: RØMUNGSNESET Rømungsneset er et småbruk i Sverige, den gang eid av godseier Stang, og ligger et steinkast fra grensen og rett sør for Østre Rømungen. Rett på andre siden av grens…)
 
m
Linje 1: Linje 1:
RØMUNGSNESET
+
'''RØMUNGSNESET'''
   
 
Rømungsneset er et småbruk i Sverige, den gang eid av godseier Stang, og ligger et steinkast fra grensen og rett sør for Østre Rømungen. Rett på andre siden av grensen og på norsk side ligger Flatasetra også eid av Stang og hvor det var stor virksomhet under krigen. Det ble blant annet brent kull der og hadde tidligere vært sagbruksvirksomhet.
 
Rømungsneset er et småbruk i Sverige, den gang eid av godseier Stang, og ligger et steinkast fra grensen og rett sør for Østre Rømungen. Rett på andre siden av grensen og på norsk side ligger Flatasetra også eid av Stang og hvor det var stor virksomhet under krigen. Det ble blant annet brent kull der og hadde tidligere vært sagbruksvirksomhet.

Revisjonen fra 28. mai 2024 kl. 20:35

RØMUNGSNESET

Rømungsneset er et småbruk i Sverige, den gang eid av godseier Stang, og ligger et steinkast fra grensen og rett sør for Østre Rømungen. Rett på andre siden av grensen og på norsk side ligger Flatasetra også eid av Stang og hvor det var stor virksomhet under krigen. Det ble blant annet brent kull der og hadde tidligere vært sagbruksvirksomhet. Rut og Paul Edvinsson bodde på Rømungsneset og de hadde drevet småbruket siden 1926. Paul jobbet som Forstmann for Stang. Det var ikke blending i Sverige under krigen og lys fra vinduene i Rømungsneset må ha fortonet seg som rene åpenbaringen. Det kom trolig i overkant av 6000 flyktninger til Rømungsneset under krigen. Hvis vi regner på det og sier at trafikken startet i januar 1942 og varte ut krigen vil det si at det gjennomsnittlig kom 5 flyktninger inn på tunet til Rut og Paul hvert eneste døgn så lenge krigen varte. Dette til et lite og avsidesliggende småbruk som knappest kunne livberge familien som bodde der. På Rømungsneset ble det litt hvile, drikke og litt mat. Etter hvert dekket den norske stat mesteparten av kostnadene. Andreas Åhs fra Ørje flyttet sammen med familien sin til Rømungsneset og bodde i det såkalte Hundehuset. Andreas Åhs jobbet på Flatasetra og hadde tillatelse til å kjøre inntil 3 mil inn i Norge. Han drev aktivt motstandsarbeid fra 1943 og var mye involvert i varekjøring fra Sverige og helt inn til Fjellstua på daværende Rømskogveien. Paul Edvinsson, sammen med ekteparet Betsy og Olof Bryntesson på Kroken, ble etter krigen påskjønnet med Kong Haakon VII’s Frihetskors for sin store innsats for Norge, norske flyktninger og for sin hjelp til de norske losene. Medaljen ble utdelt til norske eller utenlandske militære eller sivile for fremragende militær eller sivil innsats i krig, både i strid og administrativ tjeneste. Haakon VII’s Frihetskors rangerer som nummer to av de norske krigsmedaljene og som nummer 5 i rekken av norske utmerkelser. Dette viser den enestående innsats disse småbrukerne gjorde under krigen. De største rutene som gikk til Rømungsneset var Williams rute og Kommunistruta som gikk over Hemnes og Mjermen. I tillegg hadde de store rutene Bonden, Fossen og Storruta som gikk Trøgstad, Ydersbond, over Rødenessjøen og søndre enden av Risen Rømungsneset som endepunkt. Fra Rømungsneset er det ca. 3 km ned til Kroken hvor det var anlagt brakke til flyktninger og hvor det var svensk grensepostering. Tollerne Gøsta Andreasson og Åke Åleby ble påskjønnet med Haakon VII’s frihetsmedalje for sin bistand og omsorg for Norske Flyktninger. Her fikk flyktningene sitt første ordentlige måltid mat betalt av den norske stat og tilberedt av ekteparet Bryntesson. Videre ble flyktningene transportert til Tøcksfors hvor det var anlagt karantenestasjon og hvor man fikk badet og gjennomgått legeundersøkelser.